Så vidt jeg vet, ble denne praksisen påbegynt i Lørenskog en gang midt på åttitallet, men samfunnet vårt har forandret seg en god del siden den gang. Om det er en god idé å beholde klassene slik de har vært i de syv foregående årene når elevene skal opp i 8., vet jeg ikke, men jeg ønsker å lufte den for å ha en samtale om dette er ønskelig og mulig.

Mobbing

Vi politikere har nylig behandlet tilstandsrapporten for Lørenskog-skolen og en orientering om fraværsteamet. Negative tendenser som blant annet stygge mobbetall, økende bekymringsfullt fravær og resultater fra nasjonale prøver som er mer på enn over landsgjennomsnittet, er noe som kan nevnes. Nylig vedtok Kommunestyret å følge de nye nasjonale retningslinjene om null mobilbruk i grunnskolen, men det er kun et steg i riktig retning.

De tidlige tenårene er en sårbar periode i barns liv, og selv om det er mange grunner til både mobbing og bekymringsfullt skolefravær (som øker i takt med trinnene), så er det mye usikkerhet og engstelse hos barn og unge i dag, og ikke alt har med skolen å gjøre. Trygge rammer er en viktig forutsetning for trivsel, og trives du, lærer du mer. Det vi kjenner godt fra før, er vi trygge på, selv om det kanskje ikke er perfekt. Og det er derfor jeg ber om at vi tenker gjennom det å beholde barneskole-klassene på ungdomsskolen.

Grundig belyst

Ikke alle klasser fungerer godt på barneskolen, og kanskje merker man på 7. trinn at det er uheldig at elevene fortsetter sammen videre som en klasse. Derfor vil lærerne måtte ha siste ord i en slik nyordning, og elever må også kunne ønske seg bort fra, eller til, klasser og skoler. Det finnes sikkert dumper i veien for en slik ordning - som kommunens inntaksområder, der adressen din er avgjørende for hvilken skole du sogner til, og elevvekst i årene som kommer. Det finnes garantert argumenter for og imot, men politiske forslag er sjelden gode før de er grundig diskutert og belyst.

Trygghet

Overgangen mellom barneskole og ungdomsskole vil uansett by på mye nytt i form av ny skole, nye lærere, nye fag med elever på tvers av klasser og kanskje trinn, karakterer og lengre friminutt - blant annet. En annen faktor som kan tale for å beholde den gamle klassesammensetningen, er størrelsen på skolene i Lørenskog. Et politisk flertall i kommunen har bestemt at skolene i hovedsak skal utvides da vi ikke har råd til å bygge nye, unntaket var nye Fjellhamar skole.

Et eksempel er Kjenn skole, som skal få åtte paralleller, det vil si a, b, c, d, e, f, g, h – klassen. Da jeg gikk der på det glade åttitall, var det a, b og c. Det er store forhold, så det å ha gamleklassen med på laget kan være et viktig tiltak for å øke elevers trygghet i skolehverdagen. Da vil også foreldrene i de ulike klassene kjenne hverandre fra før av, erfaringene viser dessverre at foreldreengasjementet synker med elevenes alder. Men vi trenger dem på ungdomsskolen også!

Elisabeth Tanev (V), leder Oppvekst- og utdanningsutvalget, Lørenskog