Kom over en artikkel om ny skole på Strømmen. Et av forslagene er å plassere denne skolen på en tomt med fin beliggenhet nær flerbrukshallen, buss, tog og Strømmen storsenter. En slik fin tomt høres jo helt topp ut, det eneste de må gjøre for å starte denne prosessen, er å kaste ut de menneskene som allerede bor på denne fantastiske tomta.

Etablert

I Holmsens vei bor det mange mennesker som allerede er etablert seg over mange år. Her har de bygd nettverk, trygghet og skapt gode relasjoner til sine naboer. Mange av de som bor her, bor i et fellesskap, et fellesskap som ikke er bygd opp på 1, 2, 3 år men mange år. Dette må altså ofres for en ny skole! Ofres, splittes opp og flyttes der det passer kommunen. I Holmsens vei er det omsorgsboliger – er de heldige så flyttes de til samme sted og beholder sine naboer. Men hva med de som ikke får døgntjenester? Hvor flyttes de?

Lett å flytte de sårbare i samfunnet

Hvem er lettest å flytte, uten å få motstand. Jo det er de psykisk utviklingshemmede og de som har psykiske lidelser. Det er nesten ingen som snakker deres sak eller protesterer på deres vegne! Dette er ikke nytt. Bare se på historien deres. Mange startet livet sitt på en institusjon, ble flyttet til samfunnet da HVPU reformen kom på 90 tallet. Vi som jobber med disse herlige menneskene opplever at samfunnet er på vei tilbake til institusjoner og dette er ikke et unntak for de med psykisk utviklingshemninger eller psykiske lidelser.

Sagtunet omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede, fysiske nedsettelser og psykiske lidelser gir heldøgns omsorg. Her har de personalet tett, med en felles personalbase, sentralt på Strømmen. Denne brukergruppa har behov for både bistand, veiledning, motivering og en tilrettelagt hverdag.

Hvor er tryggheten?

På nettsiden til Lillestrøm kommune står det at personalet har som mål å skape et godt hjem for tjenestemottakere, godt pårørendesamarbeid og et attraktivt arbeidsmiljø for personalet. Deres arbeidsoppgaver er blant annet miljøarbeid og daglig oppfølgning av tjenestemottakere, tilrettelegging og bidra til at tjenestemottakerne opplever trygghet, livskvalitet og mestring.

Hvor er denne tryggheten og livskvaliteten som kommunen lover å gi til sin befolkning? Dette hadde aldri skjedd, hadde det ikke vært for at dette er kommunale boliger og de som bor der er ikke verdt noe for de som bestemmer dette!

Nedegradert

I prospektet peker de blant annet på utfordringer som oversvømmelse fra elva som må utbedres dersom skolen blir bygd der. Hvor var kommunen når det faktisk skjedde i 2023?

P.U, fysiske nedsettelser og psykiske lidelser har historisk sett blitt nedgradert av samfunnet hele veien og vært en kasteball mellom alle instanser. Er det ikke på tide å slutte? La de få beholde sin trygghet, sitt nærmiljø, forutsigbarhet og bosted!

Carina Larsen, Bodø