Jeg bor i en høyblokk i ett område det som kalles «Lille Manhattan.» på folkemunne. Sikkelig bymessig bomiljø.

Her skjer mye trivialiteter, men unntaket er at det klages berettiget over hundebæsj i de bilfrie sonene, skikkelig griseri egentlig. Sigarettsneiper som kommer dansende foran stuevinduene kan man leve med. De har sikker blåst ut fra noen askebegre, og det blåser støtt rundt sånne skyskrapere.

Les også

Har flest drapssaker på Romerike: Drapsalarmen har gått 10 ganger siden 2013

Brukte kondomer med dertil hørende tørkeservietter var også noe som møtte meg i vinter, da jeg kjørte heisen ned til bilen i kjelleren. Best å holde seg til slike aktiviteter inne i kulda. Man kan jo forfryse seg.

Ikke enkelt

Søppeldunkene her som har sug til felles oppsamling, er ikke glad i elektriske artikler som flatskjermer, møbler og gamle tepper.

Nei, det er ikke enkelt å bo i ett bofellesskap. Men mord og knivdrap har heldigvis ikke skjedd i blokka jeg bor i.

Men jeg trives godt i min oppgang akkompagnert av sterk musikk fra naboleiligheter, tyngende hasjdunst av og til som driver forbi balkongen, og umuliggjør vindu på gløtt på natta, og fredagsbønnen da som absolutt må ropes ut, i fistel, i en nærliggende leilighet.

Men flere tusen har allikevel flyttet til denne fortettede ansamlingen ved Triaden de siste tre åra.

Støy

Siste nå er at noen klager over at de ikke kan sitte å kose seg på balkongene fordi biltrafikken er så enorm blitt. Sånt burde man sett for seg på forhånd. Heldigvis har jeg balkong «innaskjærs».

Les også

Har flest drapssaker på Romerike: Drapsalarmen har gått 10 ganger siden 2013

Nå nærmer det seg den stille uke, - fra palmesøndag til påskeaften.

I gamle dager ringte man ikke med kirkeklokkene denne uka ei heller spilte man på orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne. Det var en stille uke det.

Dagfinn Johansen, Finstadjordet