Ungdomskriminaliteten er ikke et innvandringsproblem som enkelte påstår, men et ulikhets-problem. Skal vi klare å bekjempe kriminalitet, må vi jobbe for å senke forskjellene, ikke øke ulikhetene mellom oss. Den siste tiden har det vært mange saker i avisen om lovbrudd og andre hendelser som er uført av svært så unge mennesker både i egen kommune og andre kommuner. Dette utfordrer oss på veldig mange arenaer i samfunnet vårt. Det rapporteres om slåsskamper, salg av narkotika og at mindreårige blir ranet. På lik linje med mange andre i kommunen bekymrer dette også meg, både som mamma og aktiv engasjert innbygger som er opptatt av politikk og tar på meg frivillige oppgaver i skolen. Jeg blir beskyldt for å stikke hodet i sanden av politiske motstandere. Det vil jeg virkelig påstå at jeg ikke driver med!

Jeg og min familie har selv fått føle på og opplevd ganske så ubehagelige ting. Vår minste sønn og hans kamerater ble ranet for godis på halloween, vi har avverget slåsskamper mellom skoler (barn ned i 10–11 års alderen), opplevd eldre som går til fysisk angrep på mindre unger i nabolaget hvor politiet måtte rykke ut, og at vår egent sønn har blitt slått til bakfra i sentrum av andre ungdommer. Dette så jeg med egne øyne siden jeg tilfeldig kom kjørende forbi. Da jeg konfronterte de som gjorde dette ble jeg selv truet med juling. Dette er bare litt av det om foregår. I tillegg kan det nevne at det selges dop i sentrum og utenfor skolebygg på ettermiddag og kveldstid, og gjenger som raser rundt med truende oppførsel både ovenfor andre barn, men også voksenpersoner. Enkelte områder er barn og unge sluttet å oppholde seg på ettermiddags og kveldstid fordi områdene ikke er noe trivelig lenger siden det både selges dop og personer ruser seg i området rundt.

Dette er en utvikling og opplevelser ingen av oss ønsker å oppleve selv eller som en vil at andre skal oppleve. Jeg har stor medfølelse og blir oppriktig lei meg når noen opplever slike ting. Det har også opprørt meg å lese om 13-åringen som nå skal flytte ifra kommunene med sin familie fordi han ble ranet av andre. Dette er alvorlig. Ingen skal leve med denne type frykt i sin hverdag! Ingen!

Det er mange som har uttalt seg om hva vi må gjøre for å få slutt på dette. Ja, jeg er enig i at noe må gjøres. Det jeg nok er uenig i er hvordan dette skal gjøres og hvilke tiltak som må til. Vi må som samfunn slutte å stemple alle unge med minoritetsbakgrunn som kriminelle. Det medfører ikke tilfelle. De aller fleste av dem er kjekke ungdommer som sliter nok i sin hverdag med å bli inkludert og akseptert. Jeg har ikke dratt rasismekortet som noen har hevdet i sosiale medier, jeg har angrepet retorikken som konsekvent brukes av enkelte for å skape enda mer splid. Jeg mener at kriminalitet begått av ungdom ikke er et spørsmål om opphavet ditt, men om forskjellene oss imellom. Ja, du leste rett. Forskjellene.

Jeg er dypt uenig i at løsningen til FrP på kriminalitet er å gjøre straffene for de unge strengere og splitte ytterligere. Samtidig så må en stille disse vanskelige spørsmålene om hvorfor enkelte begår mer kriminalitet og hvordan dette kan forebygges og jobbes med.

Kriminalitet skal selvfølgelig slås ned på, men løsningen er ikke strengere straffer for de yngste eller å inndra barnetrygden slik noen har tatt til orde for. Jeg tror kun dette vil gjøre de harde enda hardere og de sårbare enda mer sårbar. På sikt tror jeg det vil gjøre vondt være.

I Ullensaker kommune har en over mange år satset på å vokse som kommune. Vekst er ikke negativt, men det blir negativt når ikke tjenestene til innbyggerne følger med i de samme planene. Over tid har det vært et mantra i enkelte politiske miljø at en drifter så billig og bruker lite penger i denne kommunen. Kanskje det er det vi så smått ser resultatene av nå? Et eksempel på det er at Ullensaker kommune er en av de kommunene i dette landet som bruker minst penger pr. elev i skolen, vi har en kommune med dårlig samhandling mellom hjelpetjenester, og en mangelfull hjelpetjeneste på enkelte områder og det er en økning av barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier. Så da er det vel kanskje på tide at vi omtaler ting som et ulikhetsproblem? Fordi barn og unge har ikke de samme muligheter. Det er det som er realitetene. Jeg uroer meg også sterkt over Ungdata undersøkelsen i Ullensaker. Ungdataundersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaområder. De som svarer på undersøkelsen får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn og ungdomsliv. I Ullensaker er det derimot en tydelig trend i retning av mindre framtidsoptimisme. Andelen som tror at de aldri vil bli arbeidsledige har gått markert ned, men det er færre enn før som tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv. Poenget mitt er at alt henger sammen med alt, også kriminalitet bland barn og unge.

Jeg alene har ikke svarene på hva som må til for å kunne få løst opp i disse utfordringene og problemene. Fasiten er det nok ingen av oss som sitter på i dag. Det jeg har stor tro på for å kunne jobbe videre med denne problematikk er å snakke sammen på kryss og tvers av de arenaer som barn og unge ferdes. Vi trenger trygge og lyttende voksenpersoner rundt de som er ekstra sårbare. Det betyr skole, idrett, fritidsklubb, utekontakt, barnevern og andre som jobber med barn og unge. Dette må gjøres i et samarbeid med de foresatte. De er en viktig del av dette. Mange har hevdet at en må slutte å bare putte penger inn i systemet, det mener jeg er feil. Da bekjemper en ikke ulikheten. Vi må lage systemer som sørger for at vi gir barn og unge de samme muligheter uavhengig av inntekten til de foresatte. Det er den viktigste jobben.

Da trenger vi politikere som er villig til å bruke de pengene og ressurser som trengs på velferd og fellesskap. Som gir bedre samhandling mellom kommunale tjenester og som forstår at billigst mulig ikke nødvendigvis betyr best mulig! Så for meg er dette ikke et innvandringsproblem, det er et ulikhets-problem – skal vi klare å bekjempe kriminalitet må vi jobbe for å senke forskjellene, ikke øke ulikhetene mellom barn og unge!

Kristine Merethe Larsen, Mor, Ap-politiker og engasjert innbygger i Ullensaker, Jessheim