«Ungdommen nå til dags» er et uttrykk som har overlevd tid og rom. Hva man legger i det, og hvorvidt man tillegger uttrykket positive eller negative konnotasjoner, det varierer imidlertid mye. Som ungdomslærer gjennom mange år, slår det meg personlig hvor flott det er å se hvordan «ungdommen nå til dags» har utviklet seg fra tidligere generasjoner ved å ha profittert på å ha vært eksponert for en eksplosjonsartet utvikling innenfor informasjonsstrømmer. Både inntrykk gjennom internett generelt og sosiale medier spesielt. De har verden med seg i hånda, bokstavelig talt, ethvert våkent minutt på dagen - og det har formet en hel generasjon.1

Virtuell verden

Det har vært problematisert at ungdommen lever like mye i den virtuelle verden som IRL (in real life), men det er imponerende å se hvordan en hel generasjon har hatt godt av å vokse opp med et mye større landskap av variasjoner og muligheter enn tidligere generasjoner. Derigjennom har de opparbeidet en kollektiv toleranse og aksept for at folk er forskjellige både utenpå og inni, men at alle likevel har den samme iboende menneskeverdien. Ungdommen i dag er «woke», og det er bra. Der man tidligere så subkulturer, ser man nå en generell strømning i samfunnet der ulikhet omfavnes og der personlighet blir det viktige.

Holde seg i skinnet

Norge har nettopp hatt en russetid-debatt som ikke har kjørt i grøfta på voksengenerasjonenes tradisjonelle formaninger om moderasjon, og ikke handlet om hvorvidt unge mennesker skal få være sosiale og feste og være uopplagte om morgenen. Nei, hjulpet av (nok et) eksamensfritt år, og vissheten om pandemiens psykiske herjinger i feltet, har voksengenerasjonene i større grad lyktes i å se forbi de vanlige kravene om å holde skoletrøkket oppe og holde seg i skinnet til skoleåret er over. I stedet har de voksne sett og akseptert som startpunkt for debatten, verdiene ungdommen sjøl framholder; viktigheten av å inkludere, viktigheten av å tenke på hvilket økologisk avtrykk man setter etter seg, viktigheten av å ha en lav terskel inn i russetida slik at den blir en sosial og felles begivenheten uansett bakgrunn og kjøpekraft. Ungdommen viser vei.

Rollemodell

Greta Thunberg har vært en rollemodell for dem som har vokst opp sammen med henne i tid. Som tenåring i møte med dress- og draktkledde menn og kvinner i seriøse forsamlinger der beslutninger fattes, har hun vist at ungdommen ikke eier skam. De vet de er framtida, de vet det er DERES framtid de kjemper for, og de vet at den motivasjonen det gir til å stå opp og rope, den motivasjonen har ikke de dress- og draktkledde i samme grad. Det man lett kunne ha avfeid som «ungdommens overmot» i tidligere tider, blir nå rettmessig vurdert til betimelig handling. Ungdommen foreslår ikke, de insisterer. Ungdommen i Norge har som gruppe, som generasjon, nådd mye nærmere det gode mellommenneskelige samfunn enn det deres foreldre noensinne klarte. Det lover godt for framtida.

Stemmerett

Hvis vi samtidig som vi erkjenner å være overgått av ungdommen, kunne gi 16-åringene stemmerett, så har vi - foreldregenerasjonen - gjort avlat for den unnlatelsessynden vi har gjort oss skyldig i ved å være mer opptatt av HER OG NÅ enn DA OG NÅR. Ungdommen har historien med seg (DA'et) og bryr seg om framtida (NÅR'et). De handler der vi nøler. Det er all grunn for oss foreldre til å være stolte av ungdommen i dag. Dagens ungdom eier ikke skam - og det er et kompliment!

Lisa Kara Fröyland, Gruppeleder for MDG i Lørenskog