Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den økonomiske framtiden for skolene i Lillestrøm er mildt sagt et mareritt for oss som jobber i dette til daglig. Jeg er ansatt som spesialpedagogisk koordinator på Frogner skole, ungdomstrinnet. Det betyr at jeg har ansvar for å sikre hjelp til de mest sårbare elevene som strever med matten, å lese eller har utfordringer som gjør det krevende å mestre.
På ungdomstrinnet på Frogner har vi 369 elever med 5 klasser på hvert trinn. Vi har i de siste årene hatt elever med så store fysiske og psykiske vansker at det har vært nødvendig med tett oppfølging, så mye som 1-2 personer pr. elev.
Skolene har brukt 46 millioner for mye: – Dette går faktisk ikke lenger
Millionoverskridelser ved de fleste skolene i Lillestrøm – varsler effektivisering
Nesten alle skolene overskred budsjettet – ordføreren visste ikke
Ressurskrevende
Regner man lønn og arbeidsgiveravgift m.m. for denne oppfølgingen kommer man fort opp i 3 millioner. Det er ikke greit å vurdere mennesker i kroner og øre, men i dette tilfelle er det nødvendig for å konkretisere hva elevene trenger og hva det koster. Dette har selvfølgelig vært ressurskrevende for skolen vår og nok bidratt til et nødvendig merforbruk. Men så lenge Lillestrøm kommune ikke har nok plasser på Frydenlund spesialskole og ressurssenter eller Skåningsrud spesialskole og ressurssenter så må vi ivareta de svært hjelpetrengende elevene i normalskolen.
Det gir igjen konsekvenser for alle andre elever på skolen som vi da ikke har nok ressurser til.
Risikosoner
Vi skulle gjerne hatt lesekurs, mattekurs og flere to-lærere i klasserommet for å gi elever som strever med dysleksi, mattevansker eller bare er litt umodne i forhold til aldersgjennomsnittet litt hjelp og støtte. Dette er elever som med litt hjelp raskt kunnet opplevd mestring i sin skolehverdag og dermed gått ut av det jeg vil kalle for risikosonen. Risikosonene definerer jeg med elever som har bekymringsfullt skolefravær, ikke er i undervisningstimene, men vandrer i gangene. Dette er elever som har et selvbilde som er veldig negativt som følge av mangelfull mestring, og som igjen kan føre til uønskede og destruktive handlinger. Dette er elever vi gjerne skulle ha gjort mer for, men ikke har penger til.
Blodsmak i munnen
Dette er nå-situasjonen, og min store bekymring er da hvordan blir det når vi skal spare alle de millionene det nødvendige merforbruket i 2023 besto av, og i tillegg kanskje effektivisere enda mer? Vi løper allerede med blodsmak i munnen hver dag, fordi vi strekker oss langt for elevene. Mine kollegaer er noen fantastiske, kreative, løsningsorienterte og verdifulle ansatte i Lillestrøm kommune som gjør en innsats det står enorm respekt av. Men det vil ikke vare evig, for på et eller annet tidspunkt vil energien ta slutt og hva som skjer da tør jeg ikke spå.
Så mine bønner og mine oppfordringer til deg som sitter i kommunestyret er derfor:
Ikke kutt i budsjettene!
Ikke be oss om å spare inn overforbruket!
Ikke be oss effektivisere mer!
Støtt oss i jobben med å utdanne ungdommer med tro på framtida!
Wenche Lukerstuen Bariås, spesialpedagogisk koordinator