«Det er full stans i togtrafikken på grunn av signalfeil. Vi jobber for å rette feilen.» Har kjørt tog, er du antakelig også kjent med disse ordene over høyttaleren.
Sukkene brer seg ofte over perrongene i det meldingen kommer. Panikken over ikke å rekke jobb eller henting i barnehagen skylder over menneskene som står på stasjonene. Men hva er egentlig signalfeil?
Stasjonen kan bli lagt ned: – Det var helt ukjent for oss
Årsakene kan være mange
Når et tog på sporet får rødt lys og ikke kan kjøre videre melder Bane Nor om signalfeil. Det røde lyset kommer av at jernbanens sikringsanlegg har oppdaget en feil. Årsaken til rødt lys kan imidlertid være mange, forklarer Bane Nor på sine hjemmesider:
- «Spøkelsestog»: Signaler forteller oss om det er tog ute i sporet. Systemet kan bli lurt og tro at det går trafikk på skinnene uten at dette stemmer. Spon fra skinnegangene som virvler opp når tog bremser kan legge seg over en skjøt mellom skinnene. Da kan systemet få signaler om at det er noe i sporet og feiltolker det som et tog, som gir rødt lys og signalfeil.
- Skinnebrudd: Sprekker eller brudd i skinnene som togene kjører på, gir signalsystemet rødt lys og stopper trafikken.
- Teknisk feil i signalanlegget: Problemer med lamper, kabler eller sensorer som at de er utslitte eller komponenter gir signalfeil. Det kan også forekomme dersom delene påvirkes av uvær – som når oversvømmelser gjør at teknisk utstyr står under vann.
- Tilstanden til sporveksler: En sporveksel er en bevegelig del for at togene kan skifte spor. Feil i strømtilførselen eller at sporvekselen er blokkert som følge av is eller stein i skinnegangen gir også signalfeil.
- Jordfeil: Lekkasje fra en strømførende ledning. Strømmen som lekker kan havne i det elektriske anlegget. Det stopper togtrafikken ettersom strøm på avveie kan være farlig for reisende eller ansatte på togene.
Mange forsinkelser
Norge har over 300 signalanlegg, hvor de eldste er over 70 år gamle. Videre peker Bane Nor på at teknologi fra forskjellige tiår som må fungere sammen gir utfordringer når mange deler er nedslitte og det kan være vanskelig å få tak i nye komponenter.
Dette er tallene for lokal- og regiontoglinjene (L1, R12, R13, R13x, R14, RE10 og RE11) som trafikkerer Lillestrøm:
| Måned | Forsinkelsestimer | Innstillinger | Antall avganger |
| Januar | 192 | 182 | 11.329 |
| Februar | 82 | 186 | 10.718 |
| Mars | 55 | 250 | 11.060 |
Totalt var det 329 forsinkelsestimer på Lillestrøm i første kvartal, altså januar, februar og mars. Det er antall timer de ovennevnte lokal- og regiontoglinjene er blitt forsinket til Lillestrøm stasjon.
I første kvartal var det 618 innstillinger. Til sammenligning var det 33.107 planlagte avganger for disse lokal- og regiontogene.
Bane Nor oppgir at punktligheten for persontog i hele landet så langt i år ligger på 84,3 prosent. Bane Nor sitt mål er imidlertid 97 prosent regularitet, altså at togene kjører og ikke er innstilt.
– I fjor nådde vi ikke dette målet og inneværende år har ikke startet slik vi skulle ønske, noe vi ikke er fornøyde med, forteller kommunikasjonssjef i Bane Nor, Anne-Line Ottesen.
Utdatert utstyr
– Når det oppfordres til å ta kollektivtransport; Er det da forsvarlig og riktig at det så ofte er innstillinger og forsinkelser?
– Vi anbefaler naturligvis så mange som mulig å reise klimavennlig, energibesparende og utslippsfritt med jernbanen. Det forutsetter at togene går i rute, så folk kan stole på at avgangstidene holdes. De siste årene har punktligheten vært for dårlig. I tillegg startet året 2024 med et enormt snøfall som førte til stengte veier, stans i flytrafikken og stopp og forsinkelser på jernbanen, forklarer senior kommunikasjonsrådgiver i Bane Nor, Simon Slette Sunde.
Han forteller videre at Bane Nor gjør mye for at det skal bli færre forsinkelser og holde trafikken i gang. En eldre jernbane med stor slitasje styres av gammel og utdatert teknologi.
– Vi er glade for at politikerne vil satse på vedlikehold og fornyelse av våre anlegg. Det trengs, for vi har et stort vedlikeholdsetterslep. Vi har samtidig satt i gang et av Norges største digitaliseringsprosjekt, for å bytte ut våre mange og gamle signalanlegg med ett nytt landsomfattende system. Dette er et tidkrevende arbeid som tidligst vil være ferdig i 2034, opplyser Sunde.
Videre peker han på at Norge i 2022 hadde færre forsinkelser enn svenskene, danskene og tyskerne, og at det viser at flere land sliter med presset infrastruktur.
