Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
HVOR ER RETTFERDIGHETEN?
I RB 18. mars refereres det til en alvorlig voldshendelse i 2020. En elev på ungdomstrinnet utførte denne og voldsofferet havnet på sykehuset.
Det førte til en meget skremmende opplevelse for offeret, som da ikke turde komme tilbake på skolen.
Kommunen fattet da, etter min og mange med meg sin oppfatning, en riktig beslutning om at voldsutøveren skulle utvises fra skolen. Det ble mye fram og tilbake om saken, gjerningsmannens far klaget til statsforvalteren og mente at en annen framgangsmåte skulle blitt brukt.
Fillesak?
HVORFOR det? Mener far virkelig at offeret skulle flyttes og gjerningsmannen få bli på skolen som om ingenting var hendt? Hva lærer da sønnen av det?
Er det virkelig slik at far syns at dette bare var en fillesak og ingenting å bry seg med?
Burde ikke far heller brukt all sin energi på å lære sønnen at vold aksepteres ikke, skal ikke forekomme, og at ingen liker voldsmenn!?
Og burde ikke far heller, enn å vente på en unnskyldning fra kommunen, bedt offeret om unnskyldning?
Burde han ikke også forlangt at sønnen ydmykt skulle kommet med blomster og bønn om tilgivelse til offeret for det han har gjort?
DET er vanlig folkeskikk!
At statsforvalteren, etter lang tid og mange overveielser riktignok, faller ned på at det var en GAL beslutning, virker på mange som fullstendig meningsløst!
Her er det OFFERET først og fremst som skal tas hensyn til! Vi har mange slike saker fra tidligere hvor det helt absurde skjer, offeret blir flyttet og gjerningspersonen går rundt og nærmest soler seg i glansen og får oppmerksomhet for å være en tøffing!
Nei og atter nei
Vi ser det også i andre grove voldssaker, både blant nordmenn og folk fra andre kulturer, kvinner og barn utsettes for vold over år, mannspersonen anmeldes. Men hva skjer?
De uskyldige, ofrene, sendes først av politiet på krisesenter med alarm, deretter blir de, for dem som ingen familie eller venner har, sendt rundt som pakkepost fra sted til sted i evig angst for at eksmann kan finne dem!
Vi har mange eksempler her i Ullensaker kommune.
Mennene kommer freidig på døra med trusler og tvang for å få tidligere fruer til å underskrive på papirer eller sender trusler fra felles bolig som de rolig benytter i årevis!
Hvorfor har vi slike bakvendtlover i Norge? Når skal OFRENE komme først? Når skal mobberne og voldsmenn tas skikkelig i øra og slik forstå at den slags handlinger tolereres ikke!
I rettferdighetens navn, det spør jeg om!
Berit R. Ruud, Jessheim