Det får Indre Akershus Blad bekreftet av Aurskog-Høland kommune mandag ettermiddag.
– Ja, det er en elev som har fått påvist smittsom hjernehinnebetennelse. Det er svært liten sannsynlighet for at det vil oppstå flere tilfeller, men vi anbefaler ekstra vaktsomhet i de nærmeste par uker. Dersom noen opplever symptomer, ta kontakt med legevakta på Bjørkelangen, sier Anne-Lise Ringerike til Indre Akershus Blad.
Ringerike er kommunalsjef helse og livsmestring i Aurskog-Høland.
Hun opplyser at det er satt i verk nødvendige tiltak rundt vedkommende og dens nærpersoner.
Indre Akershus Blad har vært i kontakt med Olav Wennemo, rektor ved Bjørkelangen videregående skole.
– Jeg ble kontaktet av smittevernoverlegen i Aurskog-Høland kommune mandag ettermiddag. Vi har videreformidlet informasjonen vi har fått via vår nettside og forholder oss til anbefalinger fra Aurskog-Høland kommune, sier Wennemo og henviser til kommunen for ytterligere informasjon.
Han opplyser videre at skoleoppstarten etter påske går som normalt, og at skolen er i vanlig drift fra tirsdag 2. april.
Fakta om smittsom hjernehinnebetennelse
Hva er smittsom hjernehinnebetennelse?
Smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom) forårsakes av meningokokkbakteriene, og kan gi livstruende sykdom som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Sykdommen behandlesmed antibiotika. Meningokokkbakteriene smitter via dråpesmitte, og smitte forutsetter vanligvis tett kontakt.
Utveksling av spytt, som ved deling av glass og flasker, kyssing og annen intim kontakt, er blantmulige smittemåter. Personer som har vært i tett kontakt med en person med smittsomhjernehinnebetennelse kalles nærkontakter. Denne gruppen består vanligvis av personer som er i samme husstand som den syke, eller tilsvarende nære (nære familiemedlemmer, barn i samme barnehagegruppe, nære venner, kjæreste).Risikoen for å bli smittet som nærkontakt er i utgangspunktet lav. I tillegg er risikoen for å bli syk for den som smittes lav.
Hva skal personer i nærmiljøet være oppmerksomme på?
Selv om sannsynligheten for at flere blir syke er svært lav, er det likevel viktig at personer i den sykesnærmiljø er oppmerksomme på symptomer. Dette gjelder særlig den første uken. De som er definert som nærkontakter har noe høyere risiko for å være smittet og vil kontaktes direkte av helsetjenesten for å få forebyggende behandling med en dose antibiotika som et føre-var tiltak.
Hvilke symptomer skal jeg se etter?
De første tegnene er gjerne vage og kan likne influensa. Du bør være særlig oppmerksom ved feber, frysninger, hodepine, muskelverk, lysskyhet, kvalme, oppkast eller diaré. Ved blodforgiftning kan det etter hvert oppstå ørsmå røde eller lilla prikker i huden. Disse har som kjennetegn at de ikke forsvinner når du trykker et gjennomsiktig glass mot dem. Nakkestivhet og nedsatt bevissthet er tegn som kan komme sent i forløpet av en hjernehinnebetennelse.
Mer informasjon om smittsom hjernehinnebetennelse finnes på Folkehelseinstituttets nettsider