Man skulle tro aprilspøker kommer 1. april, skulle man ikke? For når er det egentlig greit å sende ut en aprilspøk? Det er blitt tema i Romerikes Blad etter at vi ble klar over at vi ble grundig ført bak lyset og løyet til av Kondomeriet. Og det i god tid før dagen man vanligvis blir narret.

Sistnevnte selskap mente nemlig at det måtte være greit å sende ut årets aprilspøk seks dager før den store narredagen. Dessuten, mente Kondomeriet, måtte det være greit å bli intervjuet mer utdypende rundt deres nye hudpleieserie inneholdende sperm. Til slutt avviste de blankt at nyheten var noen form for usannhet eller spøk – på direkte spørsmål fra journalisten. Til alt overmål ringte en av selskapets representanter opp igjen for å gi ytterligere informasjon – for å underbygge seriøsiteten og troverdigheten i produktserien de nå skulle «lansere».

Slik endte historien med å bli publisert i Romerikes Blads kanaler nesten en hel uke før aprilmåneds første dag – attpåtil med et sitat fra selskapets presseansvarlige om at dette slett ikke var noen aprilspøk.

Til alt overmål har ikke Kondomeriet informert verken Romerikes Blad eller omverdenen om at vi gikk i baret. Det fant Romerikes Blad selv ut ved en tilfeldighet.

Når et slikt selskap har lurt en avis, så skulle man tro de selv ville formidle den «vellykkede» spøken. Hvorfor de ikke gjorde det, vet jeg ikke. Denne uken la imidlertid selskapets daglige leder seg paddeflat og beklaget overfor Romerikes Blad. Det samme har pressekontakten gjort. De sier de selv syntes spøken var dårlig timet, og de ser problemet med en aprilspøk som slett ikke sendes ut 1. april.

Så hvorfor sendte de ut aprilspøken en uke før 1. april?

Forklaringen høres banal ut. Årets 1. april sammenfalt med 2. påskedag, en fridag for de fleste norske arbeidstakere. Slik er det også for Kondomeriets ansatte. Derfor ble spøken sendt ut før ferien startet – på tirsdag i påskeuka.

Men hva er problemet?

Når en profesjonell og anerkjent norsk aktør sender ut en pressemelding seks dager i forkant av 1. april, burde man ikke måtte være i tvil om at det som står der er sant.

Romerikes Blad har selv kuttet ut aprilspøken. Det har de fleste norske, seriøse medier. Det er det gode grunner for.

Folks nye mediehverdag umuliggjør nemlig konseptet. I dagens nettverden er det vrient å vite hva som er sannhet eller løgn. Eller som her: Rent tull.

For det første er det ikke lenger slik at leserne lenger kan samle seg om én historiefortelling rundt leirbålet. Konteksten til en avis’ aprilspøk er ikke lenger slik at alle vil forstå at det er en spøk. For samtidig som folks bruk av sosiale medier har økt, har sjansen for desinformasjon økt tilsvarende.

For det andre er det nå slik at folk ikke lenger nødvendigvis leser aprilspøken 1. april. Vår digitale hverdag med sosiale medier gjør at leserne først kan oppdage artikkelen både dager, uker, måneder og år etter at spøken ble publisert. Det har vi selv oppdaget. RBs aprilspøk fra 2011 om at alle bilførere måtte møte hos Veivesenet for korrigering av standardvekten på 75 kilo i vognkortet, ble en av de mest leste sakene på rb.no i 2016 – fem år etter spøken ble publisert – med over 100.000 visninger. Artikkelen var ikke på forsiden av rb.no, men ble utelukkende delt på Facebook. Dessuten på helt andre datoer enn 1. april.

Til slutt har vi problemet med «fake news», et begrep som blant annet brukes hyppig for å slå ned informasjon man ikke liker. På sosiale medier har man heller ingen kontroll på løgn, mens mottakernes evne til refleksjon og kildekritikk åpenbart er problematisk.

En aprilspøk gambler med et selskaps troverdighet. Særlig et medieselskaps. En aprilspøk er i praksis nemlig ikke noe annet enn det som står i kjernen av å true mediene som avsender: «Fake news».

Hadde Kondomeriets mars-spøk kommet 1. april, så ville de med all sannsynlighet ikke lykkes med å narre verken Romerikes Blad eller andre. At de kjørte aprilspøken én uke tidligere bidro imidlertid til å spre et budskap som er falskt.

I Romerikes Blad er det ikke slik at pressemeldinger pumpes ut ukritisk på nett. Slik var det heller ikke her. Artikkelen er gjennomarbeidet, det er hentet inn ekspertkommentarer, og Kondomeriet selv er altså intervjuet to ganger og rent faktisk blitt stilt kritiske spørsmål om sannhetsgehalten.

Enkle Google-søk viser dessuten at produktet Kondomeriet løy om slett ikke er ukjent. Det finnes flere hundretusen nettsider som omtaler fenomenet, og både influensere og andre anbefaler følgerne sine sterkt å gjøre grepet hvis de ønsker en bedre hud. I tillegg finnes det utallige andre kremer og produkter med rare ingredienser, for eksempel snegleslim. Andre bruker kaviar i ansiktet.

Derfor var det ikke helt utenkelig at dette kunne være sant.

Så er det slik at Romerikes Blad selvsagt ikke skal la seg lure likevel. Vår kildekritiske jobb skal selvsagt avdekke falske nyheter. Uansett.

For Romerikes Blad er det et slag for troverdigheten. Vår kontrakt med leserne er slik at det vi omtaler skal være sant. Her var det åpenbart ikke det.

Man skulle tro at aprilspøker skjer 1. april. Slikt er det altså ikke lenger.