(Nettavisen): – Ungdommen sørger, på et vis. De har blitt frarøvet friheten sin – midt i en prosess hvor de er i ferd med å frigjøre seg. I tillegg har ikke koronakrisen noen sluttdato, de kan ikke telle ned dager til dette er over. Bare det å ikke få se vennene sine, eller treffe en de er forelsket i, det er små sorger som kan oppleves som veldig store.
Helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik fra Nittedal, kjent som «Helsesista», har så vidt tid til et intervju. Hun er alenemor for to barn som har hjemmeundervisning, samtidig som rollen som «hele Norges helsesøster» aldri har vært travlere – eller viktigere.
Via sosiale medier snakker Engvik med barn og ungdom hver eneste dag, om alt det de lurer på, bekymrer seg over eller ikke tør å snakke med andre om. Da regjeringen lanserte smitteverntiltakene 12. mars, forberedte hun seg på travle dager.
Hun rekker aldri å svare alle. Men under koronakrisen, har hun ikke vært i nærheten.
– Jeg merket stor endring da skolene stengte, og ble veldig overveldet. Jeg følte jeg satt med et veldig stort ansvar.
I begynnelsen gikk det mye i å spre informasjon, om alt fra håndvask til smittevernregler. På et tidspunkt spøkte hun med at hun snart kom til å sende timeliste til Folkehelseinstituttet.
– Jeg ble en slags forlenget arm fra FHI – på vegne av ungdommen. Men etter hvert som det verste informasjonsbehovet ga seg, gikk det over i å trøste ungdommen. Aldri før har jeg fått så mange meldinger fra ungdom som trengte nettopp det: Trøst og forståelse, sier Engvik.
– Ungdomstiden kan ikke gjøres om igjen
Psykolog Hedvig Montgomery, spesialist på familieterapi og forfatter av bokserien «Foreldremagi», la nylig ut et innlegg på Facebook hvor hun oppfordrer voksne til å passe litt ekstra på ungdommen under koronakrisen.
– Du er bare ung én gang. Det er nå. Det er lett å le litt av dem som fortviler over at russefeiringen blir avlyst, men alle disse tingene, alle markørene i livet – skoleball, russefeiring, konserter du gjerne skulle vært på, turneringer som ikke blir noe av, alt dette er store ting fordi de faktisk ikke kan tas helt igjen. Ikke på samme måte. Ungdomstiden er stor og neonlys og full av følelser, og den kan ikke gjøres om igjen, skriver Montgomery, og legger til:
«Jeg tror vi voksne trenger å forstå at det slett ikke er latterlig, men egentlig ganske sårt og ganske forståelig om vi tenker oss om»
Engvik har lest innlegget og stiller seg bak Montgomery.
– Husk at ungdommens hjerne ikke er ferdigutviklet. De greier ikke tenke konsekvenser eller se perspektiv på samme måte som voksne, og tenker ikke så mange uker eller måneder frem i tid. Hvis de går glipp av noe de har gledet seg til, som en korpstur, russetid eller en bursdagsfest, så er det ikke noe annet enn akkurat det som betyr noe, sier Engvik.
Helsesista roser ungdommen, som hun synes har vært veldig flinke til å godta en annerledes hverdag så langt.
– Men nå begynner de å bli litt utålmodige. Jeg ser at de samles i større gjenger enn før, og det er nok fordi de er lei og trenger hverandre. Det er viktig at voksne forstår dette, og at de ikke kjefter og blir sinte.
Trøst og frihet
For selv om det er lenge siden man var tretten år, så bør det ikke være så vanskelig å sette seg inn i skuffelsen ungdommen føler på når klasseturen eller bursdagsfesten blir avlyst.
Voksne hytteeiere ble voldsomt fortvilet da regjeringen innførte hytteforbud, og flere nordmenn savnet hytta så voldsomt at de brøt forbudet. Da fikk de klar beskjed fra russepresident Johann Rief i Russens hovedstyre:
– 2020-russen viser virkelig hvor modne de er, noe fremtidige russ og «hytte-elskere» bør se opp til.
Engvik er imponert over årets russ.
– Jeg har trøstet mange ungdommer som ikke føler at sorgen over at de går glipp av ting som er viktige for dem, blir tatt på alvor. Jeg skriver at jeg sender «virtuelle klemmer», og har flere ganger sagt at «nå tar vi en dag om gangen».
Ungdomsforeldre bør derfor finne en måte å vise trøst, støtte og forståelse på, samtidig som de gir ungdommene sine rom og frihet, mener Engvik.
– For de fleste ungdommer, er vennene de aller viktigste personene i livene deres. I tillegg har de vanligvis andre voksenpersoner utenfor familien som også er viktige, som gir dem anerkjennelse og som ser dem. Denne støtten og kjærligheten får de ikke nå, så da er det ekstra viktig at foreldrene gir det – samtidig som de gir dem alenetid og frihet.
Som psykolog Montgomery skriver på Facebook:
– Dette er ikke tiden for å kontrollere hva de gjør på datamaskinen, kommandere opprydding av rom eller ikke å la dem stikke ut alene fordi du ikke helt stoler på hva de kan finne på. Nå trenger han eller hun all den frihet du synes du kan gi. Og all forståelse du kan mønstre.
Vold og alkoholmisbruk
Da regjeringen stengte skoler og barnehager, lå bekymringen først og fremst hos de mest sårbare gruppene: Barn som blir utsatt for vold, overgrep og andre typer omsorgssvikt.
I begynnelsen fikk Engvik noe flere meldinger fra barn i denne gruppen.
– Vi vet at én av fem skoleelever har opplevd en eller annen form for vold i oppveksten, så det er mange. Kanskje har det bare skjedd noen ganger, og så går det ganske fint hjemme resten av tiden. Men nå får de ingen pause, de er mye mer hjemme og alt blir mer intenst, sier Engvik, og fortsetter:
– Flere sa at foreldrene drakk mye, og noen fortalte at de slet med å sove fordi foreldrene var fulle og de kunne høre dem spy.
Det har imidlertid roet seg, og de fleste henvendelsene Engvik får nå, handler om mer hverdagslig problematikk.
– Men de barna som lever med rus, overgrep og vold hver dag, de sier ikke fra til vanlig, og det gjør de ikke nå heller. Jeg frykter at de er i overlevelsesmodus, de bare holder ut. Det er ekstra viktig at lærere og andre voksenpersoner følger ekstra med på barna når de er tilbake på skolen, for å se om de har forandret seg eller om de trenger hjelp.
– De mest sårbare er vanskeligst å nå
Engvik får støtte fra helsesykepleier Anne Holter Bentzrød, som jobber som rådgiver i Ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom.
– De mest sårbare gruppene er alltid vanskeligst å nå, og det ser vi også nå.
Hver dag får fagpanelet inn rundt 250 spørsmål fra barn og unge, om alt fra sex til førerkort og skolehverdag. I mange uker har de hatt fokus på korona, men får veldig få spørsmål direkte tilknyttet koronakrisen.
– Men vi merker at helsesykepleierne på skolene ikke har vært på jobb, for det er langt flere spørsmål om pubertet, spesielt menstruasjon, og prevensjon, sier Bentzrød.
HELSESYKEPLEIER: Anne Bentzrød jobber på Helsestasjon for ungdom og studenter i Ås og for Ung.no. Foto: Tine Poppe/Bufdir
I tillegg forteller både Bentzrød og Envik at de får stadig flere henvendelser som går på kropp, trening og kosthold.
– Det er jo tiden på året for det, samtidig som jeg får en følelse av at mange sitter mye og ser på bilder på sosiale medier og blogger. De spør etter spesifikke tips til hvordan de skal fjerne fett på lårene eller få flatere mage, men også mer generelle råd om mat og sunt kosthold, sier Bentzrød. Bentzrød jobber selv som helsesykepleier ved Helsestasjonen for ungdom. Hun savner å treffe unge fysisk, og sier hun ser frem til en mer normal hverdag.
– Ungdommene har vært flinke til å finne måter å holde kontakt på gjennom hele koronakrisen, men de som sliter sosialt til vanlig, kan ha det enda vanskeligere nå, sier Bentzrød.
Engvik oppfordrer alle som trenger hjelp, eller som bare vil lufte bekymringer og tanker, til å ta kontakt. I samarbeid med Kirkens SOS, zisson.com og Nyby, har Engvik opprettet chattetjenesten Snakklitt, hvor ungdom kan ta kontakt anonymt for å snakke med fagpersonell.
I tillegg er helsesykepleierne som vanligvis er tilknyttet skolene fortsatt tilgjengelig, og Engvik kjenner til flere som har gått en tur for å prate litt med «sin» helsesykepleier.
– De som har slitt med ting før, som spiseforstyrrelser, tvangstanker og angst, kan oppleve at problemene trigges av isolasjonen. Så ikke vær redd for å ta kontakt, det er hjelp å få, beroliger Engvik.